Stor analyse etter hard smell i 2019

Bildet: Ronny Eliassen og de andre energimontørene hos Meløy Energi sprengjobbet for å finne løsninger etter november-hendelsene i fjor.

I septemer utgaven av Ny Næring finner vi følgende artikkel:

En fredag i 2019 gir dårlige minner for staben i Meløy Energi AS. Hendelsene den novemberdagen og de neste, kostet langt over 5 millioner kroner. Men, en omfattende årsaksanalyse skal sikre kunder og selskap mot gjentakelse.

- Smellen kostet oss omtrent 5 millioner kroner i ‘bot’ i år, for energien vi ikke klarte å levere i fjor. I tillegg kom utbedringskostnadene. Det er klart vi måtte gjøre alt i vår makt for å unngå at dette skjer igjen!

Administrerende direktør Børge S. Selstad har skrevet datoen på blokka framfor seg. 8. november 2019.

- Det var først torsdagen i uka etter, at alt var alt oppe igjen. Fredag morgen samlet vi så alle til møte, og gikk gjennom minutt for minutt hva som hadde skjedd. Dét resulterte i 4 fulle A4-ark med mulige tiltak!

5 mill. i minus

Ja, hva skjedde egentlig 8. november i fjor? Var det storm og orkan? Nei. Annet ekstremvær? Nei. Fredag 8. november var ganske normal – riktignok ganske kaldt rett etter et voldsomt snøvær, og mildvær før dét igjen. Ikke helt uvanlig. Likevel: ALT gikk i svart, og den helgen mistet det meste av Meløy sin viktigste infrastruktur, nemlig strøm.

- Du vet hva KILE-kostnad er? spør Børge.

- Kan du forklare?

- Dét er en kostnad Norges vassdrags- og energidirektorat påfører oss kraftleverandører som ‘straff’ for ikke-levert energi. Så, av den rammen vi kan kreve inn fra kundene hvert år, får vi da en reduksjon for året etter. 8. november 2019 ble dyr for oss, fastslår Meløy Energi-sjefen.

Reduksjonen i 2020-rammen utgjorde nemlig om lag 5 millioner kroner. Mindre inntekt, mindre å investere i nettet for.

- I tillegg har kundene krav på refusjon på den strømmen de har betalt for, men ikke fått levert. Den kostnaden kom i tillegg, og mye ekstraarbeid.

Fant rot-årsaken

Dette som bakgrunn, altså. Så da krisestaben for 8. november kunne løses opp, satte Børge ‘krisemøte’ straks staben mønstret på jobb neste dag.

- Vi kjørte en rotårsaksanalyse. Gikk gjennom absolutt alt, både innstillinger, justeringer og prosedyrer, og hypoteser om hva som hadde gått galt. Dette ble et langt dokument der vi beskrev tiltak og mulige forbedringer, forklarer Børge.

Koblingsstasjonen i Spildra ved Ørnes gikk i svart og stoppet fordelingen til alle bygder, etter en feil oppstått på Sandååsen like ved. Vedlikeholdsarbeid på Engavågen gjorde dessuten at kun Halsa leverte strøm. At følgefeilene ble så mange, har mange og kompliserte forklaringer. Men én:

- Det viste seg at ‘spolen’ også var ute – enkelt forklart er det en innretning som fanger opp og kamuflerer en rekke små jordfeil, som f. eks. at en fugl setter seg på linja. Analysen vår endte med at vi investerte nær 1 million kroner på å flytte ‘spolen’ fra Lysvatn Kraftstasjon til Spildra koblingsstasjon – et viktig tiltak.

Kan skje igjen, men.....

- Så dette vil ikke skje igjen?

- Jo, men da har vi en helt annen beredskap på å kunne lokalisere feilen raskt og nøyaktig der den er. Hadde dette skjedd i dag, ville kanskje Reipå og Støtt blitt uten strøm i 2-3 timer – ikke verre.

For sånn egentlig begynte 8. november-krisen da snøtunge linjer i en A-mast i Marken ved Reipå tok nedi en metallbolt, og utløste jordfeil.

- Bunnlinja i regnskapet vårt for 2019 ble sterkt påvirket av det som skjedde. Uten disse hendelsene ville vi fått et rekordhøyt driftsresultat. Reparasjonskostnaden var altså ikke spesielt stor, men vi ble straffet for den kraften som vi ikke klarte å levere, de dagene i november, avslutter Børge S. Selstad.