Nyansatt erfaren ingeniør

Bli kjent med John Arne Johansen

Eventyrlysten og med sekken full av erfaring, ble John Arne (47) i sommer ansatt som teleingeniør i Meløy Energi.

Allerede som barn viste lærer-sønnen en stor interesse for elektronikk og om hvordan ting fungerte.

- Som barn testet jeg ut barbermaskinen og reparasjon av den. Jeg tenkte noe var for mye «oppi der». Så jeg kuttet bort og loddet over. Vel, det ble et kjempe-strømstøt da jeg plugget i! smiler han. Og mer testing ble det. Ingeniørhøgskolen ved Narvik ble derfor et naturlig valg.

- Det virket som et interessant valg, og fristet mer en universitetet grunnet teknisk interesse, forteller han valget han tok, og som ble starten på hans yrkesvei.

Reiselysten

Etter flere år i Oslo som ingeniør i et tidligere norsk elektrokonsern - Sønnico og Proxll, før oppkjøpet til Hafslund Strøm AS, gikk veien videre til REC Wafer i Glomfjord. Da de la ned i 2012, fikk John Arne et halvt år til rådighet, før han ble kontaktet av Bilfinger. Den tiden gikk til å se verden.

- Jeg fikk reist litt og dro flere plasser. Blant annet til Hellas, Skottland, og Østerrike. Så, etter en tid i Bilfinger, kom muligheten nå til å prøve noe nytt, i tillegg til å få bruke mer av min kompetanse innen det jeg er utdannet som, som er tele-ingeniør, sier John Arne. Nå er han dermed i staben i et selskap som målt i omsetning er ett av de største i Sør-Salten og Nord- Helgeland, innen vedlikehold og nybygging av infrastruktur. Meløy Energi AS.

Landet godt

- Teleingeniør-stillingen her virket interessant, og jeg ville prøve noe nytt, forteller han som siden i sommer har funnet seg godt til rette.

- Jeg trives veldig godt og blitt tatt godt imot. Søker jeg på en jobb, så er det der jeg tenker jeg skal være, avslutter John Arne, som opprinnelig kommer fra Breivik i Tjongsfjord, i Rødøy kommune. John Arne er sønn av Aud Johansen i Tjongsfjord, og hans far var Johannes Johansen, som gikk bort noen år tilbake. Han er bror av Torbjørn Sverre Johansen og Magnhild Johanne Johansen.

 

Tekst: Irene Granberg

Foto: Edmund Ulsnæs